Mot høst

Det banker på, vennlig og varsomt

Jeg åpner, men der er ingen å se

Så hvisker en stemme: Hei, jeg er Høsten

Slipp meg nå til, om jeg får be

*

Jeg bukker ærbødig og svarer fra hjertet:

Vær hilset, fra nå av er vi dine gjester

Sommeren var fin, nå er den på hell

Så gjør din entré, du fargenes mester

*

Snart maler du løvskogen rød og oransje

til alles begeistring: «Så fint det er blitt!»

Snart lager du fargefest også på vidda

før du en morgen kler fjellet i hvitt

*

Snart slipper du løs dine ulende stormer

avløst av luft med en klarhet som glass

Snart skal du oss skjenke regn så det holder

til sola igjen vil innta sin plass

*

Før vinteren banker på skal vi få nyte

det vakre, det friske, din villskap, din ro

I vinterens favn skal naturen så hvile

før, en vakker dag, det skal spire og gro

***

Reklamer